1-2-3 vi vil ned!

Det hadde gått 5,5 dager! 5,5 dager siden sist jeg hadde sett meg selv i speilet, vasket håret, dursjet og skrubbet meg. Klærne var skitten, neglene var sorte, huden var møkkete og nesen hadde fått en tykk skårpe pga all snytingen opp gjennom fjellsiden. Ting jeg syntes var ekkelt å gjøre eller ekkelt å ta i første dagen tenkte jeg ikke over lenger. Det å sette rompen utenfor buksen og tisse, var helt naturlig. Trengte ikke en sten for å skjule meg engang..

Da vi våknet klokken 07, var det bare å pakke sammen, spise frokost og komme seg i vandringen. Vi hadde fått beskjed om at det var ca 3 timer ned til "Gaten", og turen gikk gjennom regnskogen.



Redwood tre




Det var to typer apekatter i regnskogen til Kilimanjaro. Den ene typen var den vi så på tur opp, og den andre typen skulle vi se på tur ned. Vet ikke om dere legger merke til den;  "Find Willy", hehe - men den sitter ca. midt i bildet. En liten sort klump? Til høyre for den brune stammen og rett ovenfor den grønne bladbusken.


Jeg, pappa og Josef var nede etter ca 2,5 time. Vi signerte oss ut, takket for oss og kjøpte drikke. Drikke som ikke hadde smaken av sand og bringebær. Det var deilig å sette seg inn i bussen og bli kjørt ned fra fjellet.













Da vi kom til hotellet sorterte vi klær vi ikke trengte, la det i poser og ga det til hotellet. Klær som vi ga til hotellet, fikk bærerne - og jeg kan love deg at de trenger det mer enn oss. Mange av dem gikk jo bare i sandaler opp gjennom fjellsiden!? Sukk! I tillegg var det så skittent at jeg orket ikke tanken på å vaske det engang. På hotellet måtte jeg såpe kroppen og håret inn tre ganger før jeg følte at jeg begynte å bli ren.

Det ene parret fra Bodø som måtte snu og gå ned toppnatten og Østlendingene ble sendt rett til sykehuset. Fredrik (som ikke er hans ordentlige navn) var ok, men rett og slett utmattet på et helt nytt nivå. Mannen fra Bodø hadde fått lungeødem (vann i lungene). Legene hadde sagt at han skulle være glad for at sjelen hans ikke ble igjen oppe i fjellet... Det setter fokus på ting! Man skjønner virkelig alvoret med å presse kroppen opp så mange høydemeter. Det er virkelig noe man skal ha respekt for! Lytte til kroppen og være obs på alle symptomer! Gi seg mens leken enda er god! Dette gjorde altså ikke disse personene. De skulle ALDRI ha begynt på toppnatten.

Ut på formiddagen var det diplomutdeling og betaling til guidene og bærerne som hadde gjort en utmerket jobb. Her pappa og kjære Brison. Vi som hadde nådd Stella Poing og Uhuru Peak fikk egen diplom i tillegg til den gule diplomen.

Zanzibar next, gjett om vi gledet oss ♥

Én kommentar

Dette så og hørtes helt fanatstisk ut!!!

Skriv en ny kommentar

Om meg: Jeg er ei 25 år gammel bodøjente, som for tiden bor i Bergen hvor jeg studerer økonomi på Norges handels- høyskole. Jeg blogger om livet mitt her, mote og andre ting som engasjerer min hverdag. Velkommen!

bloglovin
bloglovin
Moteblogger
Norske blogger
Instagram

Kategorier

hits