Been there, done that - Kilimanjaro!

Da klokken rundet 22.30 var guidene p plass for vekke oss og for hre hvordan formen var. Pappa hadde s vidt lukket ynene, p lik linje med resten av gruppen. Jeg hadde plottet inn repropper, og dermed ftt meg noen timers svn. Selv om det bare var 2,5 time siden vi falt til ro, fltes det ut som en evighet. Alt fles ut som en evighet p Kilimanjaro. Jeg flte meg som en pakket plse da jeg skulle ut av teltet, med 5 lag nedentil og 6 p overkroppen. Guidene hadde sagt at det kom til bli -15 grader i tillegg til vind.

Ute var det helt mrkt, kun stjernene og mnen lyste opp i mrket. Ute i mat-teltet fikk vi servert kjeks og te!? Neste mltid fikk vi da vi kom ned til teltene igjen klokken 12-13! Tror jeg stappet i meg minst en hel kjekspose, slik at jeg skulle ha litt g p. Alle hadde i tillegg bestemt seg for prve, selv de som plagdes med pusten og hadde kastet opp en del ganger. Det sies forresten at dersom du kaster opp tre ganger p turen opp (toppnatten) blir du sendt rett ned igjen.

Opp gjennom fjellet var det som et fakkeltog som beveget seg. Man kunne se folk opp gjennom fjellet p lang avstand. Her var det kun en ting som gjaldt, og det var se rett ned - hele tiden - alltid! Dersom man s opp var det lett miste motivasjonen, da man kunne se hvor langt opp det egentlig var. Heldigvis var det mrkt... og kaldt! Etter en time fikk vi frste splitt i gruppen vr. Jeg snudde meg, og pappa var ikke lenger i ryggen min. Han stod lenger nede sammen med parret fra stlandet. Noe mtte vre galt, siden han stod der og ikke var rett bak meg. Han kom gende opp og sa at han hadde ftt trykk over brystet og dobbelt hjerteslag. Guidene hadde ikke nlt med vre enige i at han mtte ned, noe pappa hadde besluttet selv ogs. Jeg var enig, selv om det var trist se han forlate gruppen. Josef, tredje guiden vr fulgte han ned til campen. - N var det ekstra tungt g, hvert skritt ble enda tyngre og demotiverende. Tankene svirret, hadde han det bra, var det noen som passet p han, tenk om det plutselig skjedde noe i teltet uten at noen merket det.. Etter en time begynte det g opp for meg hva som hadde skjedd - alt gikk mye saktere i hyden til og med hvert eneste skritt. ALT gikk sakte! Da jeg skjnte hvor farlig det egentlig kunne vre begynte bare trene trille. Jeg tror jeg gikk minst en time og bare grt mens jeg skrittet meg framover.

Da vi var kommet halveis skulle vi splitte gruppen; de som ville g fortere og de som mtte g sakte. Alt jeg tenkte p var pappa! Jeg begynte rett og slett storgrte - klarte ikke styre en eneste flelse, tanke eller muskel i kroppen. Trene bare trillet ustoppelig. Guidene kom til meg og beroliget meg med alle sprsml som bekymret meg. Videre ble jeg med i den "hurtige" gruppen opp gjennom fjellet. Brison tok forvrig sekken min, slik at jeg skulle slippe slite med den vekten i tillegg. Tiden gikk, stegene ble tyngre og tyngre, samtidig som kulden ble mer ufyselig. Etter en lang og ubeskrivelig tung og slitsom natt begynte soloppgangen og komme. Jeg hadde virkelig ventet lenge p den, for da visste jeg at det ikke kunne vre lenge fr toppen nrmet seg. I vr "hurtige" gruppe var det meg og en fra Bod i tillegg til brudeparret. Brudeparret begynte slite mer og mer med oppkast, utmattelse og hodepine. Vi gikk ti skritt fr de mtte ha pause og hvile i 5 minutter. Det endte med at han fra Bod slengte seg med en annen norsk gruppe som kom forbi oss, jeg gikk med Brison og brudeparret gikk med den fjerde guiden vr.



Da jeg hadde ca. 1 time igjen av fjellstigningen smalt det helt for meg. Kroppen min falt sammen, kreftene sviktet, jeg var totalt utmattet og visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle klare bevege meg i den ene eller den andre retningen. Jeg hadde en energibar i lommen p jakken min som jeg skulle prve putte i meg. Jeg tok en bite, tygde, tygde og tygde. Kjentes ut som en evighet tygge en s liten bite, men jeg klarte bare rett og slett ikke svelge. Det endte med at jeg mtte spytte den ut igjen. Var helt ubeskrivelig umulig svelge den lille biten.. Jeg husker at jeg satt meg ned p en sten og kunne se toppen. Brison sa at det bare var ca 30 minutter igjen. Vi hadde en samlate.

Jeg klarer rett og slett ikke g lenger. Jeg er utmattet, sliten, trtt og lei. Jeg klarer bare ikke mer. I tillegg vet jeg at hvis jeg bruker energi p komme meg opp den siste biten, vet jeg ikke om jeg klarer komme meg ned fra fjellet igjen. I tillegg skal jeg g 8 km ned til neste camp. Jeg klare bare ikke dette. Jeg eeer s sliten!Brison spurte om jeg var kvalm, om jeg ville kaste opp, om jeg var svimmel.. Han forhrte seg om alle ulike symptomer i forhold til hydesyken, og mitt svar var nei! Hvis du ikke har noen av disse symptomene er du rett og slett bare sliten. Hvis du n velger snu, kommer du deg ikke opp p toppen KUN fordi du er sliten og ikke fordi du har hydesyke. I tillegg har du n brukt en hel natt og flere dager p prve n akkurat dette mlet som du kan se der oppe..

Jeg og Brison ble enige i at jeg skulle prve, men dersom jeg begynte spy var det nok. I tillegg spurte han om han kunne dra meg opp.. Det hele endte med at han tok meg under armen og dro meg opp gjennom bakken. Vi gikk 20 skritt for s ta pause med et ordentlig magedrag - s fortsatte vi. Jeg kan huske den dag i dag at jeg holdt ynene lukket og prvde sove meg gjennom skrittene. Naturen og omgivelsene rundt er et vagt minne. Det eneste jeg husker var min indre kamp om komme meg opp til toppen.

Det var s ubeskrivelig tungt. Jeg var trett. Jeg gikk i svne. Jeg var sliten. Null energi. Dette var en tur jeg ALDRI mer skulle prve meg p.

Hadde det ikke vrt for kjreste og snilleste Brison, hadde jeg ALDRI kommet meg opp til Stella Point, 5739 meter. Klokken var 08.40 da jeg besteg Stella Point.

Opp over eggen (p bildet ovenfor) gr veien videre til selveste Uhuru Peak 5985 meter.



Da vi endelig kom oss ned til Barafu Camp, utsultet, trst, SLITEN utenfor helt nye dimensjoner og utmattet gledet jeg meg fryktelig til komme meg inn i teltet og se hvordan det gikk med pappa. Da jeg pnet teltet l bare soveposen min der og tingene - med en lappe ved siden av hvor det stod "Jeg er blitt syk, og mtte fraktes ned til neste camp". Der og da var det den tyngste meldingen jeg hadde ftt i lpet av mitt livs lange lp. Det ikke kunne fortelle han hva jeg hadde klart og f vite hvordan han hadde det - var tungt.

Vi fikk en time for sove fr det var lunsj, pakking og videre vandring ned til siste natten i teltet. Vi var n en gruppe p 5 stykker, da vi fikk vite at det ene parret fra Bod hadde blitt syk og ble ntt til snu midt p natten. De sammen med pappa hadde blitt sendt ned til nest siste camp. Av oss 5 p Barafu Camp var det kun 1 person som hadde kommet seg helt opp til Uhuru Peak 5985 meter.

Selv om vi hadde 8 km forran oss, var det den deiligste flelsen jeg hadde hatt - det g ned fra fjellet og kjenne at kroppen ble lettere og lettere. Pusten ble bedre og trykket i hodet klarnet. Vi var framme i svytiden, og da hadde vi gtt nesten et helt dgn. Jeg lp inn i teltet for se pappa. Jeg var s ivrig at jeg til og med gikk inn i feil telt p frste forsk - med noen inni som ikke var pappa.. hehe - ups!

Det var godt se at han var hel. Akkurat der og da var jeg sint p hele fjellet og turen. Dritt fjell som skulle lage s mange problemer for folk..

8 kommentarer

Renate

05.10.2012 kl.14:32

Utrolig velskrevne og spennende innlegg, Line! :D

Kamilla Haaland

05.10.2012 kl.19:43

Wow!! Jeg har sett kilimanjaro, men kunne aldri satt igang med g oppover :P

LineStrom

05.10.2012 kl.19:56

Renate: Tusen takk :) Hyggelig sagt, og hyggelig at du gidder lese ;)

Ida Tiller

05.10.2012 kl.20:24

For noen fantastiske bilder!! :D

elliogmari

05.10.2012 kl.20:27

wow!

fotogram

05.10.2012 kl.20:28

hh, sykt heldig! Ble litt misunnelig n, haha..

Setter virkelig pris p om du tar en titt p min blogg :)

LineStrom

05.10.2012 kl.20:57

Ida Tiller: Takk for det :)

Nina

06.10.2012 kl.00:06

Veldig bra blogg!

Skriv en ny kommentar

Om meg:Jeg er ei 25 r gammel bodjente, som for tiden bor i Bergen hvor jeg studerer konomi p Norges handels- hyskole. Jeg blogger om livet mitt her, mote og andre ting som engasjerer min hverdag. Velkommen!

bloglovin
bloglovin
Moteblogger
Norske blogger
Instagram
hits